Bokmålsordboka
beruset, berusa, berust
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| berusa | berusa | berusa | berusa |
| beruset | beruset | berusede | berusede |
| berusete | berusete | ||
| berust | berust | beruste | beruste |
Betydning og bruk
- påvirket av rusgift, særlig alkohol
Eksempel
- være synlig, overstadig beruset;
- kjøre bil i beruset tilstand
- i overført betydning: begeistret
Eksempel
- bli beruset av suksessen